Mitt barn har mareritt
Omtrent tre av fire småbarndrømmer jevnlig mareritt.
I tillegg skiller det seg ganske mye mellom forskjellige barn hvordan de drømmer. Noen drømmer ekte mareritt, som dem vi voksne drømmer. Å falle hjelpeløst eller bli jaget av noe skremmende. Vanligst er likevel at barnet drømmer mer abstrakte drømmer hvor forskjellige former for monstre dominerer.
Scenarioet er ofte likartet, barnet våkner opp med et skrik eller gråtende og forelderen prøver selvfølgelig raskt å trøste og ta bort utryggheten. Dette er selvfølgelig et må, men ikke noe som kommer til å hjelpe langsiktig uten bare for den aktuelle natten.
Hvordan skal man da hjelpe et barn som har tilbakevendende mareritt?
Undervurder aldribarnetsfrykt. Barnets hjerne er ennå ikke fullt utviklet og grensen mellom drøm og virkelighet er fortsatt veldig flytende. Prøv derfor ikke å få barnet til å le, det kan oppfattes som enda mer skremmende. Om barnet selv begynner å le er jo selvfølgelig noe helt annet.
Det finnes masse teorier rundt hvordan drømmer oppstår. Alt fra såkalte organiske faktorer (sovetid og miljøet rundt) til andre faktorer. Hva barnet spiser for eksempel, det finnes teorier om at mat med industrielle fargestoffer og kjemikalier kan påvirke barnets nattsøvn. I tillegg tror man at viss stress rundt påvirker kraftig. Eksempel på dette er å begynne i barnehage, langvarig sykdom, kranglende foreldre og så videre.
Den mest anerkjente teorien er at det som påvirker mest er de sanseinntrykk som barna har fått i løpet av den forgående dagen. Derfor er det viktig å tenke på hvilke sanseinntrykk man utsetter sine barn for. Å se mye på tegnefilmer og dataspill kan skape uro. Det samme med visse typer eventyr hvor det forekommer skremmende karakterer (som hekser, drager, spøkelser og så videre). Selvfølgelig så kommer dette til å bearbeides avbarnet i løpet av natten og forstyrre søvnen.
Så det mest naturlige er selvsagt å trappe ned på denne typen aktivitet, spesielt senere på kvelden før leggetid. Et annet godt tips er å se på tegnefilmene sammen med dittbarnog også engasjere deg i dataspillenes karakterer. Du får bedre oversikt og du kan også snakke med barnet om dette for å skape trygghet. Alternativet er å helt slutte med tegnefilmer og dataspill, det kan virke hardt, men hvis du tenker etter så er det mange foreldre som ikke har peiling på hva barna deres ser på eller hvilke typer spill de spiller.
Et annet godt tips å bruke når barnet har tilbakevendende mareritt er å “analysere” drømmene og stille spørsmål tilbarnet. Ta også notater eller be barnet tegne hva de har drømt. Du kan med denne metoden få vite hva barnet drømmer om for karakterer. Er det noen som er slem i Svampebob firkant? Eller er de redde for Zombies i Minecraft. Uansett er det viktig at barnet føler at du er alvorlig interessert. I tillegg til å kunne rydde opp i litt uklarheter styrkes også båndene mellom deg som forelder og ditt barn. Barnet kommer til å stole på deg og fortelle mer om sine drømmer frivillig fremover. Og viktigst av alt, ditt barn lærer å ta tak i sine frykter og oppdage at det går an å ta kontroll over disse.