Når barnet ditt favoriserer den ene forelderen…

Når etbarnkommer til verden, og også før når det ligger i mammas mage oppstår en samhørighet som er vanskelig å forklare. Barnet kan i magen høre sin mors stemme hver dag og når det sover lytte trygt til hennes hjerteslag. Og direkte når barnet kommer ut til verden knytter det seg til mammas øyne og dufter. Samhørigheten styrkes ved ammingen og i den første tiden når moren oftest tar seg avbarnetom natten (Pappa sover på sofaen for han skal på jobb).

Over tid venner denne lille krabaten seg mer og mer til å være med sin mamma.

Pappaen derimot, er av naturlige grunner, mindre delaktig i begynnelsen og får oftest ikke samme samhørighet like raskt som mamman ogbarnet. Selv de beste forsøkene kan ikke møtes med mammas naturlige kobling. Pappaen jobber i begynnelsen når mamman er hjemme, når han kommer hjem sover barnet. Ammingen er av naturlige grunner morens del.

Sen finnes det selvfølgelig masse man kan gjøre,pappapermisjon, “amme” med flaske, bleiskift, vugge etc, men gjør det ikke til en konkurranse at det skal bli helt likt, det går ikke i begynnelsen, og spørsmålet er om det gagner barnet, derom strider de lærde.

Med tiden derimot, når barnet vokser, kommer dette til å endre seg så det er bare å ha tålmodighet. Pappaen blir en stadig viktigere person i barnets liv, og til slutt like viktig som mamman. Daglig kontakt,leke, buse, bleiskift,matemm. Alt dette gjør at samhørigheten vokser og snart kommer pappaen til å merke at barnet savner ham, det synes på gleden når han kommer hjem.

Så for å sammenfatte, begge foreldrene har viktige roller og utfyller hverandre. Ha tålmodighet selv ombarnet“favoriserer” mamman i begynnelsen. Det viktigste er at begge foreldrene er seg selv og finner sine egne roller i samspillet med barnet. Lykkelige foreldre gir et lykkeligbarnog omvendt.